Og det kan bli storm i diskusjonene rundt om nå. Når offentlige mammaer går ut å fronter den "andre" siden enn det som er normalen, og etter det jeg har skjønt og lest med ganske krasse ordlag.
Det kan nok være sunt med en diskusjon om "vugge til grav"- omsorgen og hvem som skal utføre hovedoppgavene (eller iallefall ha den meste av tiden). Jeg tror samfunnet er tjent med at personer tar opp dette litt av og til. Ikke alle skal behøve å følge et A4 mønster.
Jeg har tatt et bevist valg, jeg har vært igjennom runden med å forsvare meg, forklare meg og tenke konsekvensene. Jeg har vært barnehagemamma og jeg valgte å bli hjemmemamma. Og som de aller fleste som tar dette valget bevist så er det godt tenkt igjennom, vi har argumentert opp og ned i mente med oss selv og partener så mange ganger at diskusjonene i media biter nok ikke så godt på. Vi vet hva vi vill og hvorfor.
De som kommer til å frese mest og høyest her er de som får dårlig samvittighet for det valget de har tatt. De som følger det som er forventet av de og ikke kan/makter/tørr å ta steget og gjøre det de selv tror og egentlig mener er best. De som gjerne skulle og som alltid har mange gode grunner til at det er så mye vanskeligere enn det egentlig er. Disse har det vondt under debatten og har enda mer som gnager på samvittigheten etterpå.
Det er de som kanskje er midt i en prosess med å ta et valg som kanskje får et ekstra kick til å ta et litt anderledes valg enn de først trodde. De står sikkert sterkere etter en debatt, mens noen av de vil være helt knekt.
Til slutt har du barnehageforeldrene som er tilfreds med små barn i barnehage og føler at det passer dem. Her vil det være mange og mange vil nok ikke engang reagere på debatten. Mens andre vil prøve å angripe og fortelle alle andre at det er akkurat deres valg som er best for alle.
Jeg håper på en konstruktiv debatt, der man slipper å gå til angrep på de forskjellige gruppene. Der man kan trekke frem positive og negative sider ved alle former for omsorg for de under 3 år og der forskning fra litt annet enn barnehagenasjonene Norge står i fokus.
Om man kan finne en bedre løsning slik at det blir mer likt for alle - både de med barn i barnehage og de med barn hjemme- det tviler jeg på. De fjerna jo nettopp en liten del som skulle lette litt for de som valgte annerledes (vet at målet ikke var det med kontantstøtta, men for mange var det akkurat det den ble brukt til. Økonomiske puffet som kanskje gjorde at man turde) og kommuneøkonomien gir vel ikke akkurat tilbud som åpen barnehage og slikt veldig gode vilkår.
Men kanskje tør flere å gjøre akkurat det de egentlig føler for en kort tid etter en slik debatt. (dersom den kommer lengre enn god morgen norge og blogger) Kanskje tør noen som ikke har det så godt med valget de har tatt og gjøre om på valget?
Jeg har tatt mitt valg, vi har gjort et valg sammen som familie,
og tilsammen så synes vi det går ganske så greit.
Har du tatt et bevist valg eller har du gjort det som forventes at du skal gjøre?
Jeg har tatt et bevisst valg på dette og det bestemte jeg allerede før jeg fikk mann og barn :) Jeg har alltid sagt at jeg skal det ;) Det er det VI trives best med, hva andre liker best får de selv stå for ;)
SvarSlettJeg har også skrevet om dette :)
Akkurat her har vi delte meninger. Vi mener at de små barna har veldig godt av stimulien de får av å være sammen med andre barn i egen alder, allikevel godt av å være hjemme å få den omsorgen og nærheten barnet har der. Pga dette har vi jentungen vår 60% barnehageplass, 3 dager i barnehagen, 4 dager hjemme. Dette trives vi alle kjempe godt med og har ikke angret et sekund på at vi valgte å gjøre det sånn. Tanken vår er å ha en sånn ordning frem til hun blir tre år, da trapper vi opp til full dekning. Da er hun større og mer selvstendig enn det hun er i dag. Dessuten skal hun jo tross alt gå fulltid på skole når barnehagen er over og da er det ikke gunstig for henne med deltidsplass hele veien. Må jo bli vandt til å møte hver dag da :)
SvarSlettVet ikke om vi er så delte jeg Inger Lise, dere gjør det dere mener er best og det som passer for dere. Dere har tatt et bevist valg og det er det jeg mener fler bør tørre å gjøre! Det beviste valget kan være like godt om man har barnet 100 % i barnehage eller delvis i barnehage som hjemme, bare det er bevist og man faktisk har tenkt igjennom ting og ikke bare godtatt "sånn er det jo"- tilværelsen :)
SlettGodt dere har finni deres løsning!
Jeg tror det er veldig sundt at vi som velger å være hjemme blir sylige foreksempel gjennom blogging. Jeg har aldri til hensikt å prakke på noen å gjøre akkurat sånn som jeg gjør, men jeg kan på en måte "presentere" hjemmetilværelsen, så kan andre så hvordan jeg gjør det og andre gjør det. Jeg er så uendelig lei av at det lett blir Barnehageforelder vs. hjemmemammaene. Og hva er best osv? Jeg synes det er best å ha barna hjemme, derfor gjør jeg det. Ferdig med det. Jeg føler at jeg ikke orker å debattere mer om dette på lenge, for det er så håpløst egentlig. Det vi kan gjøre er å bare uttrykke vår glede over det livet vi lever, så kan noen like det eller ikke:)
SvarSlettJeg tror mange har gjort det som forventes av dem å gjøre. Det forventes at du putter barnet i barnehage etter permisjon. INGEN rister på hodet av det, men at man velger å være hjemme lenger og til og meg lenger enn TRE år, ja DA rister mange på hodet! Logisk? Ikke for meg.
LIkte innlegget ditt!
Ha en fin kveld!