Lysbakken, amming og alt det andre

Joda, nå summer det godt i mange hoder. Utspill om amming, pappaperm og fordeling av samfunnsgoder skaper debatt, sinte og frustrerte mennesker. Og aller verst er det vel med oss som prøver å gi våre små de aller beste forutsetninger vi kan- foreldrene. Uansett får vi dårlig samvittighet av disse debattene og uansett hva du gjør/har gjort synes noen det er andre løsninger som er bedre. Det hjelper lite å putte på setninger som "det skal tilpasses den enkelte familie".

Jeg tror ikke at barna får det bedre av at pappa tvinges til å være hjemme i 12 uker, og jeg tror ikke barnet får det bedre av at mamma skal ut i jobb når rutinene endelig begynner å bli forutsigbare. MEN jeg tror heller ikke at barnet får der dårligere av at pappa er hjemme og mamma jobber!

Hos oss har pappa vært hjemme 30 uker siden januar 2010... Pappaperm og feire. Den første gangen var jenta vår nesten 7 mnd, vi slet med mat, men det gikk veldig greit med amming. Hun spiste omtrent ikke noe mens jeg var borte.... Men NAV - som du blir ganske fortvila over, lei av og gir opp sånn ca før fødsel- hadde jo allerede bedt om spikring av permisjonen og det var voldsomme greier for å endre på det.. Jeg pumpa, men hun tok jo ikke flaske. Det har ingen av mine barn gjort...
Neste bolk med pappaperm fikk vi endra og prøvde oss på dele av uka. Min samboer holdt på å jobbe seg istykker, dagen hjemme gjorde at han ikke fikk særlig tid de andre dagene i uka og ofte ble det jobbing i helger også.
Da vi skulle planlegge permisjon for nestemann, ønsket han iallefall IKKE å dele uka! (joda, arbeidsgivers glipp og samboer som ikke sa fra... men...) Det ble igjen 5 uker i to bolker. En som liten baby og en rundt 1 årsdagen. Heller ikke denne tassen var noe som helst interessert i at melk skulle komme fra flaske og dermed lite mat i første periode. Andre periode valgte vi rett og slett å tape penger- vi ble hjemme begge to.

Men det er hos oss.... Andre sliter med å få til amming og mat er derfor helt greit for pappan å gi fra tidlig.. Min drøm hadde vært om det kunne endres på ENKELT underveis, man kjenner ikke sin nye familie før man har prøvd litt!! Man kan tro at ting blir slik og slik, også er det helt anderledes når den lille faktisk er her!

 Og det å ut i jobb når de er små er ikke bare enkelt. Her er det fortsatt opp om natten. Det er vanskelig å slappe av og konsentrere seg om det man skal når en bitteliten tass er hjemme og du vet at han akkurat nå er sulten, men for at du skal dekke flest mulig måltider kan du ikke reise hjem akkurat nå.... Kanskje hadde dere akkurat finni en god rytme, ting begynte å bli annet enn bare bleier, mat, gråt og søvn. Du føler du har tatt den værste tiden med nattvåk? kolikk?, paniske små tette neser? også når ting begynner å bli mer morro, får mer respons, kan gjøre flere ting sammen- ja da skal du på jobb..
Det må bli et vepsebol når man skal snakke om slikt!

Jeg er ikke for all denne tvangsdelinga jeg.. Jeg synes enkelt og greit det burde holdt å tvangsdele 6 uker for både mor og far.. (Nå er ikke jeg for kvotering i styrer heller da) Det første året trenger faktisk barnet en trygg voksen hjemme sammen med seg, og ikke voksne som skal sjonglere permisjon slik at alle krav blir oppfylt og man strekker permisjonen lengst mulig mot barnehageoppstart, og konstant i drakamp mellom krav i familien og krav i arbeidslivet/samfunnet. Jeg tror faktisk de fleste familier hadde klart å fordele tiden mellom seg ganske så bra om de hadde fått mulighet til å bestemme selv... OG ENKELT endre på fordeling..
 Ser at den kan være vrien for arbeidsgivere da.. "Nei, sjefen, jeg og gubben har tenkt litt, så jeg kommer tirsdag og torsdag i 3 mnd nå, også kommer jeg mandag og fredag frem til sommern.... " Den er litt viren, og håpløst å gi forutsigbarhet, men allerede nå kan man jo endre helt opp til dagen før endringen skal skje- dersom du er heldig med saksbehandler- arbeidsgiver er villig- og du har ork til å prøve deg på nav en gang til...

Jeg synes det er flott at det har vært tilrettelagt for den "tungvinne" løsningen, puppen kan du faktisk ikke legge igjen hjemme, men synes det synd at det brukes som argument for at det hindrer likestilling... Noen ting kan aldri bli likestilt.. Og svangerskap, fødsel og amming er vel noen ting menn aldri kommer til å kunne ta på seg (og jeg er i grunnen ganske sikker på at de ikke hadde klart det heller- siden de nå faktisk er bevist sykere av en forkjølelse. Hvor syke hadde ikke de blitt av litt morgenkvalme, eller bekkenløsning, eller for ikke å snakke om åpningsfasen og riene der! Eller den føste tiden med amming, eller når tennen kommer og skal prøves ut.. )
Like muligheter er bra!! Likestilling er flott der begrepet brukes riktig, men å blande amming og mormelkserstatning inn i likestillingsdebatten blir litt mye for meg..
Grunnleggende behov får gå foran. Man ikke påberope seg likestilling for å trumfe frem noe. Heller ikke i SV.

 NEI til tvungen tredeling på 12 uker hver seg (6 får holde!) og NEI til dårligere vilkår for ammende barn! Amming kan ikke LIKESTILLES mellom menn og kvinner!

Hmmmm... Også var det alt det andre.. Nei, det husker jeg ikke.. Har egentlig litt mer jeg skulle skrivi om denne Lysbakken og SV, men det får holde for nå...
Debatt er iallefall sunt, også om dette!

Hva synes du? Er Lysbakken på rett spor?