Endring av kontantstøtte

Ok, den største frustrasjonen etter at vedtaket om endring av kontantstøtte har gitt seg, men jeg er fortsatt ikke enig i endringen.

Det er flere grunner til det, for det første så er jeg ikke enig i at barnehage er et like godt tilbud og erstatning for de første leveåra hjemme med mamma eller pappa. Jeg mener at barnehage for barn under 3 år ikke er det beste  for flesteparten av landets barn og at endel av de store samfunnsproblemene vi ser i skole og oppvekst idag skyldes nettopp det at barn blir overlatt til staten allerede de første åra i sine liv.

Man kan lese i aftenposten nå at barn sover mindre og foreldre holder barna oppe til både 2030 og 22 på kvelden for å få tid sammen med dem. En av foreldrene der har uttalt at de ellers ikke ville se sine barn. Og hvordan skal du tro at du oppdrar dine barn og gir dem det du mener er rett og galt, holdninger og verdier iløpet av 2 timer om kvelden og helger? Det er faktisk ikke du som gir barna dine disse verdiene da, det er de ansatte i barnehagen- staten. Dersom man skal ha alle arbeidskyndige i jobb 8- 16 hver hverdag så tror jeg mange som har valgt som meg kommer til å ha det ganske grusomt.

Dersom man velger å se på forskning fra andre land er det stor skepsis til akkurat det å ha alle barn i barnehage fra tidlig alder, ser man på den forskningen man presenterer i Norge, er det ikke skadelig. Jeg tror ikke vi kan si så mye om det før første-generasjons-barnehagebarn selv har blitt foreldre og de barna har kommet opp i tenårene. Men det er helt personlig mening!

Dersom man er heldig og kan sjonglere arbeidstider, både for mor og far, kan mange klare å levere seint og hente tidlig, og på den måte få til en balanse mellom familiepåvirkning og statens påvirkning. Ja da er man heldig og kan kanskje klare å få utnyttet det beste av begge sider.
 Og siden stort sett alle barn i Norge i dag er i barnehage er det en arena som er ganske viktig for den sosiale kompetanse gjennom blant annet lek med jevnaldrende, og et viktig sted for barn å være. Barnehagen er en fin institusjon for læring av mange ting. Og etterhvert som barna blir eldre og nærmer seg skolealder er dette en fin arena for nettopp dette.

Kontantstøtten har vært foreldrenes tilskudd, som barnehagen ville fått dersom barnet var i barnehagen. Det er iallefall sånn jeg har sett på det. Jeg ser da argumentet at det er en belønning for ikke å ha barnet i barnehagen, men ser mer på det som at jeg velger hva mine barns "pott" skal brukes til. (selv om barnehagene vel får litt mer pr barn under 3 år enn kontantstøtten var)
 Her går potten til å gjøre aktiviteter der vi treffer andre barn, handle inn litt formingsaktivitere og eller i den store potten familieøkonomi.

Andre argumentet for å fjerne den fra 2 års alderen er integrering av minoritetsspråklige. Tja, når man snakker med ikke skandinaviske foreldre på lekeplassen tror jeg neppe det er de 3000 kr i mnd som gjør at de holder barna unna norske barnehager de første åra, men det er jo bare de jeg har snakka med da.. Her må det nok andre tiltak til enn å fjerne kontantstøtten.

Det argumentet som tente meg aller mest på SV sin hjemmeside var det at kvinner ble holdt hjemme av kontantstøtten og ikke fikk delta i arbeidslivet. Sitat sv side:

Kontantstøtten har fungert som en økonomisk støtteordning som har holdt flere kvinner hjemmeværende eller i deltidsjobb'


 INGEN HOLDER MEG HJEMME! JEG HAR VALGT DET HELT BEVIST!
Og litt sånn sett fra langtidsvirkningen for meg å være hjemme disse åra:
I følge den pensjonsreformen jeg er en del av nå, tjener jeg på å være hjemme å ha omsorg for barn istedenfor å jobbe.. Jeg vil uansett komme ut under det som er kravet til minstepensjonist og bli hevet til minstepensjonist. (ja her gjelder det å spare tilfelle man blir gammel) dersom jeg fortsetter i yrket mitt i dag. Og skal jeg ha fulltidsjobb er det noe annet enn fjerning av kontantstøtte som må til, og dersom jeg må sende barna i barnehage blir det iallefall ikke fulltid på meg, da kommer jeg til å jobbe enda mer redusert for å kunne korte ned tiden de har i barnehagen.



Jeg har  ikke noe visjon om et drømmeliv med nybakte kaker, lykkelige rene barn og mor ved kjøkkenbenken med skaut hele dagen, det krever faktisk litt å holde to barn aktive, blide, glade og lærelystne på sitt nivå. Jeg bruker mye tid på å finne ut hvor mine barn er til en hver tid slik at vi kan tilby de utfordringer på deres nivå og hele tiden har ting å strekke seg etter.
Når jeg leser pressemeldingen fra SV får jeg følelsen av at jeg nærmest driver aktiv omsorgssvikt av å holde mine barn unna barnehagen i noen år. "Barn blir frarøvet tid i barnehagen" stod det ett eller annet sted i forbindelse med offentliggjøringen.

Sv sier også:
- Dagens kontantstøtte gir ikke først og fremst foreldre større valgfrihet til å være hjemme med egne barn, men belønner alle som ikke velger barnehageplass. Dette er derfor en viktig endring for likestillingen og integreringen i Norge, sier Lysbakken.


Det skal jeg faktisk være enig i, for de fleste gir de 3000 kr et litt slakkere budsjett, men dersom man ikke har råd til å leve på 1 lønn gjør ikke de pengene at man klarer det. Dersom man itillegg er alenemor er det helt umulig!! 

Skal man ha et reelt valg? Skal barn under 1 1/2 år faktisk ha gode muligheter for å være hjemme? (siden det virker som at det iallefall er nesten er greit? Skal man ha pappa mer hjemme under permisjonen? 3 delt permisjon kanskje?? Ja, utvid hele permisjonen til 1 1/2 år, med gode muligheter for å ha på tidskonto. DET vil gi mange barn og foreldre en annen situasjon! Dersom foreldre ønsker å ha ca 1 år hjemme før barnehage, så kan de spare resten og kanskje ha mulighet til å ha en dag hjemme i uka første året eller 2? Eller ha fri en lengre periode mens poden starter på skolen med lønn? (jupp, dette er det stikk motsatte av å få folk mer ut i jobb og mindre hjemme, men det vil iallefall gi barna en likere sjans til å kjenne foreldrene sine  GODT!


Den nye kontantstøtten blir bedre for de det gjelder (altså barn født i nå i høst og senere), iallefall i noen mnd, men hva med de av oss som allerede har tatt et valg for våre barn basert på det vi trodde vi kom til å ha inn? Vi som er hjemme med barn i permisjon nå og kanskje har søkt videre ulønna permisjon frem til barna er 3 og plutselig står der i 1 år uten noe som helst? 
Hvordan har dere tenkt til å gi de foreldrene en reel mulighet til å stå for sine valg? Jeg har tenkt til å være hjemme denne vinteren og neste. Min yngste blir 2 år om 1 år og vi vil da miste støtten. Det vil si at det vi hadde av informasjon når vi tok det valget for snart 1 år siden det gjelder ikke lenger, og vi må endre våre prioriteringer. Barnas barndom går foran mye annet, og fulltidsplass i barnehage fra han er 2 år er ikke ønskelig slik som det er idag.  


Siden de fjerner ordningen for barn over 2 år, uten å gi noe annet alternativ enn barnehage eller klar dere selv. Ja da mener jeg de bare nesten har lykkes i å finne en løsning som gir et reelt alternativ. Og de har nok 
bomma endel på integreringsbiten. 




Det kommer til å gå helt fint for oss. Vi er ikke avhengig av disse pengen, men de kommer godt med.