Oss som ikke starter i barnehage.

Jeg skal ikke skrive en lang redegjørelse for hvorfor vi ikke starter i barnehage, det har jeg gjort før, og det gidder jeg ikke igjen. Men hverdagen vår er litt anderledes enn for de som starter barnehage for første gang i disse dager. ¨

Kataloger og reklamer forteller deg om alt du må ha klart, om alt du må huske å kjøpe og hvor viktig akkurat det er. Magasiner forklarer deg opp og ned hvordan du skal tilvenne barnet og hvorfor du må gjøre sånn og absolutt ikke sånn, over alt kan man lese om hvordan man som foreldre skal oppføre seg ovenfor personalet og hvilke følelser du skal tillate deg å vise ditt barn.
Jeg er SÅ glad jeg ikke trenger å tenke på noe av det!
Ikke trenger jeg å merke tøy, tenke ekstra utgaver av div, og hva om høsten kommer plutselig og de trenger lue og votter? Har jeg noe som passer fra i fjor? HVA? Har det ikke kommet i butikken slik som jeg skal ha enda? Jeg slipper å prøve å huske mange nye navn og vi slipper egentlig å bekymre oss over så veldig mye.

Vi gleder oss litt til å komme i rutine igjen, det blir ikke helt det samme når pappa også er hjemme og ingen av tilbudene vi bruker er igang etter ferie enda. Jeg har begynt å tenke litt på hvilke str de trenger nå frem mot jul, og hva jeg har, men jeg har ikke begynt å raide etter ulltøy eller innesko. Vi har det vi trenger akkurat nå, og mangler vi noe en dag, ja så får vi reise å handle det da. Enten med en gang elle når det passer!
Jo, dette passer mamman akkurat bra nå! Hehe!

Ønsker alle lykke til med tilvenning! Enten for første gang eller om det bare er oppstart etter lang ferie!

PS: Lagt ut en liten sak her i kveld, også om det å være hjemmemamma i august.