Barnehagemamma, hvordan slappe av?

Ja, hvordan skal jeg gjøre det?

Burde jo absolutt bruke timene hun er i barnehage til å slappe av og lade opp batteriene. Ikke blir det mye søvn på natta (hatt sykt barn, har vondt bekken og aktiv krabat i magen) og lite avslapping før snuppa er i seng rundt 1930 når hun først er henta.

Kroppen skriker etter å slappe av og sove litt, men sover den når den har mulighet? Nei..Nå har jeg virkelig prøvd å slappe av og sove litt i dag, både i senga og på sofan. Er ikke snakk om. Jeg venter bare på at klokka blir såpass at det er "greit" å hente snupp fra barnehagen. Halvtime igjen nå, så er det liksom lov.

Kjennes ut som kroppen står i spenn og jeg har konstant lyst til å hente henne. Jeg vet at hun koser seg, og at hun lærer mye. Hun har fått det aller meste av barnehageoppførselen, og jeg liker det ikke. Pappan bygger opp under det også da, så det hjelper vel heller ikke. _Fortsatt ikke vondt om barnehager generelt eller denne barnehagen. De er superhyggelige og tar godt vare på snuppa vår.
Men man kan vri og vende på det alle veier man bare vil, når man putter et lite barn sammen med masse andre barn gjelder andre overlevelses og sosialiseringsstrategier enn når man har 2-3 barn sammen. Man blir tidlig tvunget til å møte vårt samfunns harde regime og jeg er ikke glad for det. Synes det hadde vært mye bedre å introdusere slike store miljøer i 2-3 års alderen. Da er de i en fase der de skal markere seg selv som individer og etablere sine egne grenser og prøve sin egen vilje (trassalderen som vi ofte kaller det..)
Men, sånn blir det nok ikke her i huset... Så om noen har hatt det på samme måte og kan ærlig si at de nå ikke angrer på valget om å sende småen i barnehage i 1 årsalderen , kan du gjerne fortelle meg hvordan...

Snuppa har slippi de verste angsttegna nå, så å ta henne ut helt igjen blir nok ikke aktuelt nå. Hun begynner å bli "programert" på konstant underholdning og stimulering, og da blir det jo kjedelig hjemme. Samfunnet rundt meg mener vist også at hun har det bedre i bhg enn hjemme med meg og baby og at jeg ikke kommer til å ha sjans til å klare 2 barn alene... Så å si opp plassen gir nok dessverre ikke en ekstra hjelp fra folk rundt, men da må jeg vel bevise at jeg kan klare det. OG det er jo ikke helt meninga. Meninga er jo å kunne nyte tiden sammen med de mens de er små, både for meg og for familien og gjerne sammen med andre venner og barn.
"Skulle ønske vi aldri fikk barnehageplass"