Amming og overgang til grøt

Jeg ammer lillegull. Og om ting går slik jeg ønsker er planen å fullamme til 6 mnd, og deretter se hvordan han synes mat er.
Det tok en god stund før snuppa godtok mat og jeg fullammet henne i praksis frem til hun var nesten 8 mnd. Nå går det meste ned og ingen problemer i det hele tatt.
Det er godt å være 2 gangs mor, iallefall på dette feltet synes jeg! Jeg henger litt rundt på forum og er jo i det norske systemet så vi er fast på helsestasjon til kontroller. Det er mange meninger og mange som nok overbeviser seg selv og andre om at de gjør "rett".
Sist leste jeg alt jeg kom over av informasjon om når, hva og hvordan. Enda gikk det ikke helt etter boka, helsesøster hadde meninger og gud og værmann hadde meninger. Etterhvert fant vi ut at snuppa ville ha brødskiver og vanlig middag slik som vi spiser. Most mat og babyglass var bare helt uaktuelt! Og etter det har hun spist når hun er sulten og styrer mat ganske så greit. Hun smaker på det meste og flere og flere ting er godt. (det er jo best å smake når man lager maten og ikke mens den ligger på tallerken, men det får nå så være)

Denne gangen er det ny helsesøster, ny barselgruppe, nye formu og jeg er nok også litt ny. Jeg er mer avslappa. Så lenge jeg ser at lillegull har det bra, legger på seg og vokser gjør jeg det på min måte. Om det i det lange løp er den "riktige" måten gjenstår jo å se, men jeg gjør det jeg tror på! Det er også lettere å overhøre alle gode råd og meninger, både om hyppighet, barnevakter og pumping/flaske/mme, nattamming, kosthold og alle slike ting.

Det som er vanskeligere er å ikke bli en slik som har meninger om hvordan alle andre gjør det og stadig argumentere for at den måten jeg har valgt er best for alle. Jeg vet at barn trenger annen næring på forskjellige tidspunkt, at det er forskjell på hvor lenge vi har melk nok til å fullamme, og hvordan vi som mammaer takler å amme.

Amming er et sårt tema for mange, og jeg skulle ønske at flere slappet mer av og nøt mer hver amming. Det er en tid og en type nærhet man aldri får igjen med sine barn. Lillegull her kan av og til stoppe opp å spise, lene seg tilbake og se opp på meg med det største smilet EvEr, så lager han noen godlyder før han  legger seg til igjen og spiser videre. <3

Det er derfor jeg enda ikke har bestemt meg for om jeg skal starte med grøt eller fruktmos. Eller når vi skal starte.. Det blir nok engang rundt 6 mnd, men om det blir på dagen det vet ikke jeg. Og flaske? Hva ialledager skal jeg med det? Han kan jo sikkert få litt vann i dem etterhvert, men melk får han av meg så lenge det passer oss best.

Hva passer deg best? Tør du å stå inne for det du kjenner er best for dere eller prøver du å tilpasse deg hva "alle andre" mener er best? (det gjelder jo i så mange temaer!!)