Helgen som ikke gikk som tenkt..

Denne helgen skulle virkelig mammagenet testes! Starte med jenten på en liten bursdagsfeiring, kaker skulle bakes til komfiramsjon i familien, vi skulle  kose oss på jazzkafe, og nytt bånd og opplegg skulle perfeksjoneres på snuppas bunad før selskapet på søndag.
Jeg gledet meg veldig til denne helga! Skulle være en litt sånn ordentlig familie-kose- helg...

Fredag ettermiddag skulle jenten komme ca 20, enkel mat og kake. Dessverre ble en av jente syke og vi bestemte oss for å utsette det. Dermed ble kvelden fri og jeg la noen ekstra planer. Snuppa var i seng til vanlig tid og sov innen 1930, sambo skulle ut ca 2030 og jeg skulle nå bruke kvelden på litt shining i huset og kakene skulle bakes.
1950 våkner snuppa, mamman inn for å roe, men der står spystrålene gitt! Stakkar lill snuppa mi`! Jeg ante ikke at hun kunne ha så mye i magen, og enda tømte hun seg flere ganger de få meterne til badet. VI hoppet i dusjen og håpet at det skulle være det. Men, nei.. Hun holdt på hele natta stakkar. Vi sov i stresslessen i stua og løp til badet når det var nødvendig. Ingen bunadsjobbing og ingen kakebaking. Sambo fikk seg en liten tur ut og fri fra vasking, med lovnad om at han ikke skulle være fyllesyk dagen etter (han drakk ikke i det hele tatt tror jeg)
Lørdag morgen starta jeg også. Så da ble det sofa på meg og snuppa, mens pappa T vasket og ordnet (mest etter henne da.. Jeg rakk frem) Midt oppi dette hadde jeg jo kakene jeg hadde lovet og de skulle hentes kl 2030. Så mellom runder på badet, skift og soving fikk jeg lagd to kaker (skriver ikke hvem det var tilfelle noen skulle få panikk av å ha spist dem ;) men jeg var veldig renslig så det skal ha gått bra!) 
Bunadden til veslesnupp ble hengende uten bånd og ikke pressa. Jeg hadde fortsatt håp om at vi skulle komme oss i komfirmasjon på søndag!

Men søndag kom og da begynte det i andre enden for snuppa og jeg spydde fortsatt. Så vi ble hjemme. :( Egentlig ganske lei meg for det, for komf er jo en gang i livet, og skulle gjerne vært der! Men, men! I den formen vi var hadde det ikke vært noe hyggelig for oss eller andre som måtte ha oss i nærheten.
Kroppen min begynner nå å bli så tom for div at det begynte å bli lite melk til snupp, noe som fører til hyl og frustrasjon når det er det enest hun ville ha.

Etter en kamp for å få baby T til å sove i sin egen seng (gikk ikke helt bra nei....) har dagen i dag vært av varierende karakter. Mye soving og lite aktivitet! I morgen er det pappas dag hjemme, men jeg blir også hjemme. Formen tilsvarer ikke at jeg skal på jobb, og snuppa trengre fortsatt puppen i nærheten. Nå har bleia vært tørr i et halvt døgn så jeg tilbyr vann og pupp ofte! Men lite som virker til å holde i magen...

Jupp! Dagens syting!
Satser på at neste helg blir bedre!!! OG ikke minst 17 mai!