Byens ikke så fine side….

Jeg lever i en by, som så mange av byene i Norge, der mange har høy utdanning og gode jobber. Kommunens politikere er ofte ute og snakker om hvordan gi industrien bedre forhold, og at byen kommer til og nesten å fordoble antall innbyggere på kort tid. Alt er bra med å bo her. I alle fall er et det jeg føler når jeg leser lokalavisa og snakker med folk. Det sies at problemet med å få folk som jobber her til å bosette seg her, er å finne jobber til den andre parten i parforholdet, som ikke jobber innenfor industri/ ingeniør, men allikevel er det mange av disse ingeniørene i denne byen.
Jeg bor litt i utkanten av byen, på et bitte lite boligfelt, ca 20 husstander, så her har vi det ganske så fint. Men på en av mine turer tok jeg noen andre veier enn jeg pleier. Da så jeg en del av bybildet jeg ikke så ofte tenker over. På den ene siden av veien finner man store flotte eneboliger, men perfekte hager og flotte nye hagemøbler på verandaen. På andre siden så jeg dette…

Det er de som ikke er ingeniør eller jobber med noe som helst annet her i byen også. De bor også et sted, men ikke i flotte eneboliger eller dyre leiligheter i sentrum. Alle får ikke innpass med jobb i den veletablerte industrien her i byen eller har helse/mulighet til å jobbe innenfor helse. Det finnes de som ikke bare kan gå ut å kjøpe seg et nytt tørkestativ når det andre knekker, eller kasser til å ha leker i slik. Ikke alle har en plen med sandkasse og huskestativ utenfor døra, og slett ikke alle kan betale i dyre dommer for barnehage, SFO eller skoleturer. Hverdagen kommer liksom litt over meg igjen når man kommer over slike ting. Det finnes fortsatt de som trenger at vi sammen kjemper for et Norge for alle, og at barn får like muligheter til å lek, læring og utfoldelse!
Midt i disse siste ukene før stortingsvalg er det ikke særlig populært å snakke om hvordan man skal finansiere alle typer tilbud og hvor mye den velferdsstaten vi har faktisk koster. Men jeg tenker med skrekk på hvordan de svakere i samfunnet vil få det om vi slipper noen til makten som ikke jobber for velferdssamfunnet og fellesskapet. Det er helt greit for meg å betale en del av min inntekt i skatt! På den måten vet jeg at jeg får helsehjelp om jeg blir syk, gatene er rene og tomme for søppel, det vil finnes støtteordninger om vi skulle mist jobb og lignende, jenta mi vil få en skolegang som er like god som alle andre sin.
Selvfølgelig er det masse som kan bli enda bedre i velferdssamfunnet vårt, og ting er ikke perfekt! Men å tillate mer og mer privatisering, anbud og skatteletter sier seg selv at vil skape et STORT klasseskille i landet vårt. Noen vil lide under det, og spesielt barn som har ingen skyld i det hele tatt!
Tenk om du må betale for å få helseforsikring, og har du ikke det så får du ikke hjelp på nærmeste og beste sykehus, men blir sendt til et annet med mindre leger eller ikke kompetansen du trenger? Eller du må sende barnet ditt på en skole uten kvalifisert personell eller gode bygninger fordi du ikke kan betale for grunnskole? Hva om du opplever å bli sagt opp bare fordi sjefen ikke liker deg- selv om du gjør en bra jobb?

Nei, for meg blir ikke valget så vanskelig den 14. September! De har kanskje ikke klart å innfri alt de hadde planlagt for denne 4 års perioden, men de har jammen fått oss igjennom en finanskrise der vi har stått på beina hele tiden! Det på grunn av den tradisjonelle norske metoden og tankesettet om FELLESSKAP! Jeg håper på fortsatt RØD- GRØNT også etter valget!