Den kjedelige og ensformige dagen...

eller...

Det er ikke akkurat slik her i huset iallefall!!

I dag har jeg vært innom yrker som budbringer, taxisjafør, vaskehjelp, billakkerer (ikke lakka enda da, bare forarbeidet sålangt), blogger (tjener jo ikke noe peng men..) håndverker, kokk, servitør og sikkert en del andre også.
En ganske vanlig dag i livet med andre ord.
 Jeg har idag vært mamma og ordna ting i heimen!
 Så da kunne vel barnehagepersonal, koordinator , økonom og ingenør også stått på lista.

Vi har hatt en fin og varm dag her i dag også! Det ble en ny tur på Barnas hus.
 Teo har endelig fått sovi endel, lenge siden sist! Og stolpe nr 4 er oppe på trampolinenettet. Da er vi halvveis på det... (Nå trår pappan min til litt og bøyer litt på skruene for meg så kanskje det går bedre...)Når alle stolpene er oppe skal bare nettet tilpasses. Det er litt stort.  Jeg foreslo og kjøpe et sett med trampoline og div som var ferdig tilpasset til vårt behov, men det var lite pop her i huset.. :( Jaja!  Kaplan vår virker iallefall!

God mandag

Her er det klart for lunsj. Er en del småpjuske barn på barselgruppa så ikke så mange i dag. God bedring til dere andre!











Helga har gått med til  besøk hos tante og onkel og konfirmasjon til mitt søskenbarn! Da er bunadder  prøvd, og ting må vaskes, sys og strykes før 17. mai.. Min bunadd datt helt fra hverandre.. Trodde trå skulle holde evig jeg, men det gjør vist ikke det. Så jeg må prøve å få den sammen igjen innen neste uke, ellers har jeg et problem med egen garderobe på nasjonaldagen gitt!
Avslutta helga med å putte mini og micro i sykkelvogna og ta en sykkeltur! Det gikk ganske så bra! 

Det er tøft å være liten

Lillegull ser ut til å ha vært i kamp i dag. Det tar virkelig på å leke med de store! Kloremerke over øyet, og noen andre merker her og der. At han har knekt krabbekoden ordentlig i kveld gjør jo ikke merkene færre. Jammen godt vi skal i konf i helga slik at vi er sikre på å få bilder av det!


Han tar ikke så tungt på det da, om det blir merke eller ikke, eller om det faktiske er noen nære han eller bare nesten er gråten stort sett den samme. (klart at noen ganger gjør det ordentlig vondt, og det høres) Veldig spent på hvordan han blir når han klarer å forsvare seg litt mer selv.. 

Vi øver

Lillegutt fant et flagg i går, og det var stas! Tror nok 17. mai blir morro for denne lille karen!


Det er så rart å legge fra seg en liten baby også snur du deg rundt og der sitter en liten gutt!! Han begynner virkelig å bli stor han også! I  morgen er han 7 mnd gitt!!! Tiden går alt for fort, men det finnes vel ingen brems heller..

Siden jeg har en dundrene hodepine idag, er det litt Disney på barna mens jeg håper hodepinetab virker.. Ikke en god start på dagen, og iallefall ikke når min kjære blir borte til sene kvelden! Godt vi har noen planer i dag slik at dagen går unna :)

Ha en flott dag!! Med eller uten 17. maitrening! 

Se hva vi fant!

På vei tilbake fra butikken måtte vi stoppe og ut av vogna for å plukke litt idag! Det var store tepper med blomster!

Lykken ved å ha (to) barn

Litt inspirert av Lady E sin kommentar har jeg lyst til å dele litt av alle de gode tingene med å ha to barn, og to tette barn!
For mange spør også meg om jeg  er sliten, "du har vel nok å gjøre nå", "blir ikke stille med to små nei" osv osv osv..
Etter at jeg har bestemt meg for å være hjemme med begge har det blitt flere kommentarer som "kos deg nå mens de er små", "oi! Jeg angrer på at jeg ikke fikk det til når mine var små" eller " så heldig du er".
Noen rister også litt på hode og tror jeg er gal. Hehe! Vi er alle forskjellige, og mange er super fornøyd med livet som barnehagemamma og både stolte og lykkelige over barnehagen! BRA for de! :D

5 lykker med å ha barn:
@ noen har alltid lyst til å leke og kose med deg
@ verdens beste vekkerklokk
@ man får være med å oppdage verden helt på nytt!
@ gode hjelpere både på kjøkken og til andre ting i hjemmet (iallefall veldig vellvillige enn så lenge)
@ glade og lykkelige barn gjør meg lykkelig- enkelt og greit!

5 lykker med å ha tette barn:
@ de vil alltid ha hverandre- både nå og når de blir eldre
@ vi kan gjøre mange ting begge synes er morsomt samtidig (Baby T er kanskje litt liten til mye enda, men gi han 6 mnd til)
@ de legger seg ca likt og gir oss foreldre også litt tid alene på kveld
@ vi kan ha fokus på en ting av gangen og begge får utbytte av det!
@ er man så heldig som jeg er får man kanskje småbarnsåra hjemme sammen med de begge!

Joda, av og til blir jeg sliten, og av og til flyter alt i huset. Men selv om huset flyter og jeg kanskje er sliten så ville jeg ikke bytta bort dette med noe i hele verden!!

Som lyn fra klar himmel

– Vi måtte rømme hals over hode om natta. Landsbyen vår ble plutselig bombet – uten noe forvarsel. I 1948 var den palestinske flyktningen Kamila Nasser (74) 12 år. Hun bodde med familien sin utenfor den vakre kystbyen Haifa, i dag en havneby i Israel.

Nå har Kamila bodd 45 år i et lite hus i flyktningleiren Nahr el-Bared nord i Libanon. I dag lever hun her alene, men med familie i nabolaget. I 1948 bestod familien av en høygravid mor, fem døtre og én sønn. Faren ble fengslet i seks år for å ha vært med på frihetskampen mot England under Den britiske mandatperioden (1923–1947). Han ble senere hengt.

– Mor var gravid med minstemann og ble enke da jeg var ni år. Hun hadde et beinhardt strev for å greie å brødfø oss barna, og måtte slite for dårlig lønn i en tobakksfabrikk, forteller Kamila. Familien flyktet først til Nazareth og ble senere fordrevet til Libanon. På sin ferd nordover sov de ute i åkrene. De måtte også bo en måned under åpen himmel i en fiskebåt.

I 1948 ble 726 000 palestinere drevet på flukt som følge av opprettelsen av staten Israel og krigen som fulgte. 418 palestinske landsbyer ble jevnet med jorda for å hindre flyktningene i å vende tilbake. I dag anslås det at 4,8 millioner palestinske flyktninger bor i ulike land i Midtøsten. Mange av dem lever fremdeles under kummerlige forhold i flyktningleire – som Kamila. Mange har blitt drevet på flukt flere ganger.

Familien ble senere skilt fra hverandre, og Kamila så ikke moren sin igjen på 20 år. Selv giftet hun seg 17 år gammel, og fikk tre døtre og tre sønner. I dag bor én i Australia, én i Jordan, to i nabolaget og to sør i landet. En så stor spredning er vanlig for palestinske familier i Libanon. Én av døtrene giftet seg 13 år gammel og ble skilt allerede som 16-åring. Kamila tror ikke det er bra å gifte seg så ung.

– Mannen min var alvorlig syk i 35 år. Nå har jeg vært enke i 40 år. Min store glede er barnabarna, smiler hun. – Men jeg vil alltid lengte hjem til røttene mine i Shafa Amer.

dette er hentet fra www.norskfolkehjelp.no sine sider om dagens aksjon!