9 mnd som mamma!

Tenk! Det er 9 mnd siden baby T kom ut og viste seg som jente!
Det virker som en evighet siden selve dagen og alikevel som det var i går. *sukk*

Når man ser på lille vidunderet ser man jo at det ikke var i går, for her går det både i krabbing og spankulering rundt møblene. Hun er stort sett en stor sol og kjempe interessert i alt som skjer rundt seg. Men hun er også en voldsomt mammadalt....

Forholdet til noen mennesker rundt oss har nok ikke blitt slik jeg trodde, men det må jeg vel ta på egne skuldre. Mens forholdet til andre har blitt veldig bra! Man blir nok ganske så sår som mamma, ganske lenge... Jeg er ikke ferdig med det enda tror jeg. Håper endel ting blir bedre når baby T selv kan si ifra om hva hun vil og ikke.

Og hvordan er jeg som mamma da tro? Ikke alt går som man hadde tenkt... Det er ikke soving i lange økter og soving hele natta uten kamp, men det er kos ved hviling på dagen og egentlig ganske kos på kvelden også. Hun har ikke sovi ute hver eneste dag, men makan til kald vinter da! Og hun ha vært mye forkjøla, selv om jeg tror jeg har på passe med klær.
På den andre siden har vi ei jente som vinker og er fornøyd når man reiser fra henne og kjempe blid når man kommer tilbake. Hun kan aktivisere seg selv en god stund og skravler som en foss! Hun er aller mest glad og fornøyd og ler masse. Vi er på aktiviteter som svømming og hun får gjevnlig massasje av meg og det er sjelden kamper rundt daglige ting.
Hun viser interesse for barn rundt seg og prøver veldig å være med de store i familien, men hun viser også tydelig når det ting hun ikke liker.  Tror nok hun blir en jente som kan trivs godt i barnehage (bare vi hadde fått plass...)
Hun fryder seg over dyr og har stor entusiasme selv om de kan være litt voldsomme rundt henne.
Tror vi skal være ganske fornøyde så langt- så noe gjør vi nok riktig ;)

En ting er sikkert, jeg ELSKER snuppa mi`og det å være mamma!
Skal ikke se bort i fra at det blir søskenflokk her i huset!